lørdag 11. juni 2016

I Solsemhula

I 1912 gikk noen unge menn fra Leka ned i en utilgjengelig hule ovenfor Solsem. De måtte bruke tau for å fire seg ned, men det var verd strabasene. I skinnet fra lyktene sto de ovenfor de første hulemaleriene som var oppdaget i Nord-Europa.



Siden den gang er det funnet hulemalerier i 11 forskjellige huler her i landet, fra Nærøy i sør til Lofoten i nord. Det er merkelig røde seigmenn, noen få dyrefigurer og et kors. De fleste er malt akkurat i skillet mellom lys og mørke i disse hulene.

I sommermånedene er Solsemhola på Leka den eneste av hulene som er åpen og der det tilbys omvisning i Trøndelag. Her får du en underlig følelse når du går ned i mørket, mens guiden snakker om de utrolige funnene som ble gjort da arkeologene undersøkte hula. 

Her ble det tatt opp over 1800 beinrester av sjøfugl, sel, geit, ku, hest, mennesker og fisk. Utgravningene ga også musikkinstrumenter, pilspisser og et smykke som forestiller en geirfugl.
Funnene og maleriene har gitt rom for flere tolkninger, men de fleste arkeologene ser ut til å enes om at Solsemhola byr på minner etter en religiøs eller magisk kultur. 

Både norske og internasjonale forskere mener hulene var egnet som arena for ritualer som ga menneskene en endring i bevissthet. Det er kraftfulle steder som kunne bidra til å endre tilværelsen for mennesker som gjennomgikk prosessene som kalles overgangsriter. 

Vi, som har besøkt en rekke av disse hulene, kan underskrive på at de fortsatt har sin virkning! Maleriene, lyset og mørket snakker fortsatt til den som vil høre.


- Kem va dem, koffer va dem her, ka gjor dem her? Vår guide spør spørsmål som ikke kommer fra løse lufta, men etter mange runder ut og inn av denne hula. Jeg begynner å lure på hvor spørsmålene kommer fra? Er det omgivelsene som snakker eller er det dypet i mennesket? Det som kom er i hvert fall store spørsmål, som vi gjerne skulle ha vrengt og rettet mot oss selv den dag i dag:

- Hvem er vi? Hvorfor er vi her? Hva gjør vi med livene våre? Hvor ble det av disse store og viktige spørsmålene i vår verden? Her har vi allerede en av mange bunner i disse hulene - og i oss selv. De får oss til å innse at tilværelsen har mange gåtefulle sider, som vi alt for sjelden rører ved i dag.
Hulene endrer oss!

Gjennom en rekke blogginnlegg har vi prøvd å påpeke at disse besøkene i hulene faktisk gjør noe med oss. Overnattinger i mørket avdekker vår frykt som tankeskapte illusjoner, erfaring hjelper mot negative tanker og viser frem hjernens forestillingsevne. Undring over lys og mørke leier oss mot større bevissthet rundt verden og naturen - og ikke minst mot JEG.

Kan vi bare få prøve å dele noe av det sinnet fikk tilført under besøket i Solsemhola? Bli med på denne korte hulevandringen, en vei vi alt for sjelden tramper på i den materielle verden vi i dag har 
rundt oss.


For mens lyktene danset over gruppen i rødt på huleveggen, dukket dette opp:

- Er ikke vi også to forskjellige univers – skilt av huden. Vi har en verden i oss og en verden utenfor.
- Hva skjedde om vi studerte våre følelser like godt som vi nå betraktet bildene på veggen?
Hva om vi så på vår “åndelige” verden like godt - Så på det som skjer inne i oss som noe helt nytt og unikt. Gjør sinnet oppmerksom på det, gjør det virkelig – slik at jeg virkelig kan ta det til meg og behandle det. Hva om jeg er urolig og engstelig?

Hvilken farge har det jeg føler nå? Hvilken overflate har det? Rører det seg? Hvilken form?Hvilket bilde ville det ha?

Nå ser jeg på det bildet som følelsen gir. Studerer det som en egen separat ting - Et slags mentalt bilde som kan snakke til meg - eller deg, om du vil være med på det.

Still det spørsmål som: Hva er dette jeg har i mitt indre nå? Hva skal du forstille – eller representere? Hvorfor er du her nå? Hva vil du at jeg skal vite? Hva er sannheten som jeg ikke kan innrømme eller forklare akkurat nå? Har jeg vært ærlig med meg selv?

Svarene som nå kommer må jeg være minst like engasjert i som disse hulemaleriene. Begynner du og jeg nå å se noe nytt om disse hulene? Det er ganske morsomt!

Mange mener tidligere samfunn hadde en helt annen kontakt med sin indre stemme. Noen sier at pyramider og templer er bevis på at man dyrket dette på en måte som er nært uforståelig for oss i dag.
Endring i tilværelsen oppstår ved å begynne å være virkelig ærlig med oss selv. Det er en grunn til at ordene: “Kjenn deg selv” sto oppført ved inngangen til en av de mest kjente hulene i Hellas. (Ja, Templet til Oraklet i Delfi var bygd opp rundt en hule)

Vi som i dag har fått undertrykt den svake stemmen inne i oss, fordi alle andre har sagt at vi skal høre på dem. Her har vi noe å lære? 
Hulene - og de små røde menn på veggen - har lært oss at vi må være tålmodig med den indre stemmen vår. Den - og mye annet - har blitt tydeligere i mørket.
Les gjerne: 

NIKU har skrevet svært grundige rapporter om Solsemhula og Fingalshula:
Lagt inn av kl.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei!

Håper du vil legge inn en hilsen eller kommentar til meg.
Har du en bloggkonto må du velge identitet for å legge inn en kommentar. Men det er enkelt uten også, kryss bare av for anonym når du skal legge inn kommentaren din.

Kjartan

Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom)