lørdag 30. januar 2016

Kollaps

I dag var vi på Aglen ytterst mot Folla og så på etterdønningene etter orkanen "Tor". Det er fascinerende å betrakte naturen i en slik råskap, men det er også grunn til å føle seg litt som det havet vi kikket ut mot, urolig.


Snøen har altså igjen kollapset i orkan og regn, stabile vintere er det lenge siden vi så. Helt normalt sier nok de fleste av oss, men vi må ikke glemme at mange 1000 forskere verden rundt sier at vi nå ser bilder av en stor endring i miljø og klima.


Fuglebestandene på havet er sterkt påvirket av oss, og de er i sterk nedgang. Det er et varselsignal som vi må ta på dypeste alvor sier fagfolk. Nylig ble flere hundre tusen alkefugler funnet døde langt nord på det amerikanske kontinentet, sultet ihjel. Årsaken er trolig klimaendringer og overfiske.

Europa har mistet en halv milliard fugler på 30 år, også her i landet og i Trøndelag er forskerne dypt bekymret. Vi forstår alle at dette er noe vi er nødt til å ta inn over oss, men klarer vi egentlig det?


Det er dessverre en økende sannsynlighet for at våre etter-kommere, og kanskje mange av de som lever nå, vil møte den ultimate utfordringen for menneskets overlevelse. Vi må stoppe ødeleggelsene av det miljøet vi er helt avhengig av. Hvis ikke kommer de svært alvorlige konsekvensen av at naturen skal vise oss dette.

Gjennom boka Kollaps viste forfatteren Jared Diamond oss i hvert fall hvordan kulturer rundt om på jorden en rekke ganger har vært ute av stand til å endre en dårlig økologisk forståelse, og av den grunn har blitt drastisk redusert eller har dødd ut. Det være seg vår egen grønlandske kolonisering eller for de som bosatte seg på Påskeøya.


Felles for alle slike kollapser har vært en manglende evne til å tenke nytt, mennesket har fortsatt i de gamle sporene og utslettet miljøet - og seg selv. 

Det mest tragiske med det vestlige samfunnet er at det i så alt for lang tid og så til de grader har satt seg utenfor naturen og miljøet. Vi hersket jo over dette miljøet, og synes en orkan bare er en spennende nyhetsbegivenhet. En kollaps kan aldri ramme oss? Men hva om den gjør det? Hvor stor blir ikke den katastrofen for livet på jorda?


Men vi det vitenskapelige, vestlige mennesket er usårbar, modig, krigere og adskilt fra naturen! 
Faktum er dessverre at dette aldri har vært eller vil være sannheten. I det flommen skyller over oss, i det vi faller i vannet eller får raset i hodet så innser vi at vi har levd på en løgn. Vi er alle dødelige skapninger, og det betyr virkelig noe hvordan vi har levd.


Vi trenger alle å snakke om dette, vi trenger å tenke på nye måter, vi trenger en grundig og åpen diskusjon. En debatt som tørr å stille spørsmål ved våre mest grunnleggende kulturelle fortellinger.

Ordet "narrativ" er i denne sammenhengen et meget godt ord, ta det med deg inn i bevisstheten din og bli kjent med dets betydning. Vi narrer jo oss selv hele gjengen.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Hei!

Håper du vil legge inn en hilsen eller kommentar til meg.
Har du en bloggkonto må du velge identitet for å legge inn en kommentar. Men det er enkelt uten også, kryss bare av for anonym når du skal legge inn kommentaren din.

Kjartan