søndag 1. november 2015

Binormal

Regnet har trommet på teltet gjennom hele natta, jeg hører at den store hunden begynner å bli urolig i forteltet. Da strekker Alette seg over meg og kikker inn i soveposen, smiler til meg gjennom mine søvnsmale øyeglugger.

- Jeg drømte at jeg skulle gi deg to ord, sier hun. - Binormal og trekant. - Det er rart for det kom en stemme til meg i drømmen og forklarte meg dette så tydelig, også legger hun til et spørsmål i det hun skal smette ut av teltåpningen:

- Har du hørt ordet binormal før?



Jeg begynner å tenke på ordet, binormal. Er det et matematisk begrep? Noe i psykologien? Nei, jeg tror ikke jeg har hørt om binormal.

I søvnørska ruller jeg meg over på Alettes underlag og blir liggende der å tenke på dette; binormal og trekant. Hun kommer noen ganger med de rareste ting ut av drømmene sine. Det gjør dagene morsomme og spennende, når man bare tar seg tid til å reflektere over det.

Noen ganger har hun også “sett” ting i drømme som vi har opplevd senere. I hvert fall har hjernene våre koblet det slik. Jeg er ingen person som slår fast at det er slik - eller slik. Jeg bare observerer og lever. Denne gangen er det altså to ord jeg skulle få som gave helt på starten av dagen.



- Ligger du på min plass du da, sier hun når hun kommer inn i teltet igjen. Da er det som om det lyser opp for meg innvendig. Jeg ser at vi alltid følger våre fastlagte mønstre, vi sitter på den faste siden av bordet, vi har den samme måten å stå opp på, ligger på den samme siden av senga, tenker på samme måte om venner og fiender, vi følger alltid normalen.

Som et lyn kommer all denne forståelsen til meg: Pascals trekant! Er en + en lik to?

- Nei, selvfølgelig ikke. Noen mennskere går bra sammen, andre dårlig. Noen team og par er fenomenale, andre fungerer ikke. Ved å prøve og feile bygger vi erfaring.

En pluss en er to når vi går i mønster og gjentar det samme gjennom livene våre. Vi er normale, men ved å være binormale så bryter vi ut av mønstret.



Når vi gjør noe på en ny måte så har vi plutselig mer å spille på, som i Pascals trekant - Vokser vi. En + to er tre, tre pluss tre er seks. Å bryte mønster er viktig for å vokse. Eureka! Gjennom Alettes drøm har jeg fått en teori om det binormale!



Å bryte mønster er viktig, det vet vi, men kanskje trenger vi ikke å gjøre så alt for store ting? Som å hoppe i fallskjerm eller klatre i Trollveggen.

Kanskje er det nok å bare gjøre noe helt normalt på en litt annen måte? Se verden fra et litt annnet ståsted. Vi vokser som mennesker ved å være binormal, gjøre ting på forskjellig måte. Tenke på en litt annen måte om et menneske, se verden fra en annen topp enn den vi altid har stått på.




Også kommer det så klart for meg at det er enda viktigere å forstå at dette ikke bare gjelder den verden som er rundt oss, men at vi må vende hele denne teorien om binormalitet innover mot oss selv.

Der inne i våre sinn har vi også mulighet til å være binormal. I stede for å bli sint så kan vi jo håndtere følelsen på en like normal måte. Vi kan puste dypt og rolig, gå en tur eller bare gråte.

Da har vi gjort noe som fortsatt er helt normalt, men det at du velger binormalitet gjør at du vokser på dette. Det viser deg en ny muligheter og gjør livet bedre.



Spennende tanker? Tenk, jeg fikk dem her på morgenen mens jeg fortsatt ligger i soveposen i vill norsk natur.

Jeg kunne selvfølgelig ha vært normal og oversett dem. Ikke brydd meg om de to ordene fra Alettes drøm, men heldigvis er jeg ikke helt normal. Jeg er binormal!



Derfor ble dette også skrevet ned i notatblokka før frokost.

2 kommentarer:

  1. Klokt og godt! :-)

    SvarSlett
  2. Jeg synes dette var veldig bra! Takk skal du/dere ha!!!

    SvarSlett

Hei!

Håper du vil legge inn en hilsen eller kommentar til meg.
Har du en bloggkonto må du velge identitet for å legge inn en kommentar. Men det er enkelt uten også, kryss bare av for anonym når du skal legge inn kommentaren din.

Kjartan